Dagbok for en deprimert katt

      Kommentarer er skrudd av for Dagbok for en deprimert katt
Dag 1

Kjære dagbok, myndighets personene har fjernet par svarte bukser fra sofaen.
Det er ikke lenger noe sted for meg å sove.
Jeg har kastet opp tre ganger i protest, men det er ingen tegn på at noe vil endre seg.

Dag 2

Kjære dagbok, min matskål nå bare halvfull.
Det er åpenbart at jeg snart kommer til å sulte i hjel.
Jeg har gjentatte ganger forsøkt å vekke oppmerksomhet til myndighetene angående til
den situasjon jeg er i, men de er helt klart enten dum, døv, eller bare grusom.
Dette kan være min siste oppføring i dagboken.

Dag 3

Kjære dagbok, rent tilfeldig har jeg oppdaget at myndighetene har to hender.
Men det ser ut til at de har en sadistisk politikk med å bare klappe og stryke meg med en hånd av gangen
Halvparten av kjærlighet er bare… for lite-
Det er slik jeg føler det nå..
Mitt håp for mer kos er på bristepunktet.

Dag 4

Kjære dagbok, jeg har besluttet å tillate at myndighetene kan få anledning til å stryke meg over min mage.
Jeg tror det vil gjøre meg godt i min nåværende tilstand…
Jeg ønsker å motta to stryk over magen nøyaktig.
En tredje, og jeg vil bite og klore dem til blods.
Ønsk meg lykke til.

Dag 5

Kjære dagbok, vannskålen fortsetter å plage meg.
Myndighetene ser ut til å håne meg med denne grusomme væske
som har verken lukt eller karakteristiske visuelle markeringer.

I dag er det et trist jubileum.
Det er dette den 900 dag at nesen min er blitt utilsiktet fuktet.

Dag 6

Kjære dagbok, i går hadde jeg en enkel forespørsel om å gå ut døra til hagen,
men tilsynelatende ut av ren tross myndighetene nektet å holde døren åpen lenge nok
for meg å bestemme om du vil gå utenfor

Eller inne.
eller utenfor,
– eller inne.

Dag 7

Kjære dagbok, har myndighetene straffet meg for å at jeg gjorde ifra meg på stuegulvet.
dette til tross for mine anstrengelser for å fordele avføringen jevnt i hele huset.
Jeg er overbevist om at de er gale menn, blottet for fornuft.

Dag 8

Kjære dagbok, ekornet var tilbake igjen i dag.
Det irriterer vettet av meg meg.
Jeg vil prøve å slippe meg fra denne tvangstanken og stelle meg selv i fire timer.

Dag 9

Kjære dagbok, jeg har sittet og stirret på et insekt oppe på veggen de tre siste dagene nå.
Alle mine forsøk på å fange den har blitt fånyttes.
Men i dag fikk jeg tatt den i nærmere ettersyn
Jeg fant ut at insektet var faktisk en tegnestift.
Det er ingen logikk i dette stedet.

Dag 9

Kjære dagbok, er det tre om morgenen.
Myndighetene har lukket døren til soverommet.
Jeg kan bare anta at de har glemt meg og har forlatt meg her for å dø.
som en siste utvei vil jeg stå post for resten av natten, og
synge sangen av mitt folk i håp om at de redde meg.

Dag 10

Kjære dagbok, da myndighetene sitter på toalettet for å gjøre sitt fornødene, har
jeg prøvd å bæsje i min sandboks i et tegn på solidaritet.
Jeg har ennå til gode å oppleve noen form for takknemlighet.

Dag 11

Kjære dagbok, mine forsøk på å ødelegge den forferdelige planten har vært for gjeves.
en eller annen måte, nesten som om av noen ond magi, har en ny dukket opp.
Jeg er nødt til å starte på nytt nå.
Akkurat som Sisyfos, er jeg bundet til helvete.