Der ute med Nordkapp

Tekst: Arnold Losvik – Mel: Flatholmen fyr

Der ute med Nordkapp hvor havsjøen slår
mot fjell som går stupbratt i hav.
Der ute hvor fiskerne ofte nok får
en våt og bedrøvelig grav.
Ref.:
Tross alt der nord, er dette den
skjønneste plett på jord.

Jeg minnes mn barndom så skjønn og så fri
her langt vekk fra hjemmet jeg er.
Jeg minnes de venner jeg trivdes iblandt
Et vennskap så enkelt men bra.
Ref.:
Tross alt der nord, var disse de
sikreste venner på jord.

Jeg minnes hver stue, hver hytte, hvert hus
Hver tind og den hele natur.
De hjem som jeg så ligger alle i grus
Lagt åde i onskap og gru.
Ref.:
Tross alt der nord, var disse de
skjønneste hjem her nord på jord.

Her står kun en avbrendt fastade igjen
og anklager dem som har gjort
at folket ble tvunget ifra sine hjem.
Hvem tørker de tåren bort?
Ref:
Tross alt vi vil. La han føre hevnen
som den hører til.

Her dufter syrinen, her alt står i flor
Det hjelper så lite, tross alt
når tanken tar flukten til landet der nord,
det land som til hjertet har talt.
Ref.:
Tross alt vi vet skal atter vi møtes
på lengselens sted.

jeg tengter så ofte mot Ishavets kyst
hvor bølgene bryter mot strand.
Der ulmer en lengsel hver dag i mitt bryst
mot atter se hjemstedets strand.
Ref.:
Tross alt vi vet skal atter vi møtes
på lengselens sted.