Kjelen

Den ligger der, som en alltid har gjort,
med hatten på snei. Om bølger store som små,
uten den har det ikke vært muligi Kjelvik å bo.

Når nordausten inn fra havet bruser,
da er det en sikker bølgebryter. I lyav dets skjær,
kan båten ligge i all slags vær.

Ett fint utfartssted i vår oppvekst den var.
For å komme dit måtte vi ha lov av mor eller far.
På den har vi trøkket mang en fotefar.

Fyrlykten på Kjelen den lyser ei mer,
den utbyttet med signaler på land.
Nu står den der som et minne, fra den gang.

I sene høstkvelder, når vi gikk og svermet,
da blinket den til oss hvert femte sekund.
Den var jo viktig instrument.

For båter som skulle ut og inn,
og alle de som på fjorden slet,
var den et sikkert merke.

Juli 1983
Dagmar Førde Olsen