Metindtoppen

Så høyt du rager mot himmelen blå.
Vårt store mål da vi var små, var å nå opp til ditt platå.

Derfra var utsikten god utover havet.
Mot kinnarodden hvor båter av mange slag kom og gikk natt som dag.

Så gøy det var der oppefra å se, hva som nedenfor foregikk.
Et elskede par som på stenen satt, eller n mann som gikk i sin ensomhet.

En forelsket mann ramlet ned engang, da han så sin
elskede i annens arm. En skulder av ledd ble han slodd.

Nu er det ingen som fra ditt platå speider, stedet
er kun om sommeren bebodd. og du vil bare fortsette
og bli overgrodd.

I dag er veien der nede farlig å gå. Du blir jo bare
eldre år for år, din grunnmur ramler ut og gjør det
utrykt å gå en tur.

Men så lenge du rager så høyt som i dag, ser vi opp og
kanskje drømmer oss bort. Og minnes den tid som er gått

 

Juli 1983
Dagmar Førde Olsen